Vi har alle vært der, har vi ikke?

Jeg klarte det umulige. Men det er som jentene sier. “Det er så TYPISK deg å gjøre noe sånt!” Men er det ikke typisk alle da? (I couldn’t help my self from wonder…)

Hvor er den emojien som klasker seg selv i trynet når jeg trenger den?

Umulig er det vel ikke – det skjedde jo. Men dere vet den følelsen når det først skjer? Puls på ca 190, og det eneste man vil gjøre er å løpe og gjemme seg, og aldri se på telefonen igjen. Jeg gjorde ikke det. Det første jeg gjorde var å ringe en venn i nød som måtte ta meg gjennom det! Haha- dere vet den følelsen når dere dummer dere ut in public (faller ut av bussen på alle fire feks, og du ikke har NOEN å lene deg på?) ja – man kan trygt si at det alltid er best å ringe en venn. Så jeg ringte en venn. Vi lo og jeg var panisk. Jeg måtte jo få henne til å sende meg en melding for så og slette den for og se om den gikk bort. Men. Slaget var allerede tapt, gitt. Så da var det bare én ting å gjøre, face it!

Så jeg dro på sjarmen og skrev .. Ops med “letegn-emojis og trekke-på-skuldrene-emojis” … Man blir jo litt smånervøs for svaret men akkurat i denne sammenhengen tok han det veldig sporty. Da var det vel bare en ting å si “yes, men da har du i hvertfall lært at jeg er av den distré typen” Prikk prikk prikk

Jeg kom meg over det. Han bare lo. Takk gud!

La meg forklare. Herregud, jeg får det til å høres ut som en fullstendig krise. Det var det ikke, men det føltes sånn der og da. “Det kunne ha vært så mye verre med tanke på at det er du,” sa Renate. Ja ikke sant?! Det er veldig typisk meg, å gjøre nettopp sånne håpløse ting. Men jeg overlever det alltid.

Saken var. Jeg fikk en telefon på søndags formiddag, turte ikke ta den da så sa jeg måtte ringe på igjen senere fordi jeg skulle på skogstur. Og det var jo sant. Så sa jeg til Renate at om telefon-samtalen ble for klein så fikk jeg bare komme opp med en kjempe unnskyldning til og måtte legge på. Sagt med et glimt i øyet selvsagt, jeg visste jo at det ikke ville bli kleint. Så ringer jeg han da, tilbake. Superkoselig! Skravlet i ett sett både fra den ene og den andre enden, helt til han plutselig måtte legge på fordi han skulle hjelpe en nabo. Dette måtte jo jeg selvsagt rapportere til Renate siden vi hadde en intern greie på det fra før. Så jeg tastet i vei, mens jeg lo og humret for meg selv. Trykte fornøyd på “send” og innså innen et millisekund at den gikk til feil person.

(Ikke helt ordrett dette siden jeg slettet den opprinnelige meldingen i full panikk og i håp om at den ville forsvinne…) Kremt.

“Snakket nettopp med han, superhyggelig! Men han måtte legge på fordi han “skulle hjelpe naboen med noe?!!) Hans escape for å slippe unna meg eller? Jaaaja, får håpe jeg hører fra han igjen ……

Jada, joda, neida – så den var overhodet ikke ille- men dere skjønner greia. Det ER flaut! Han vil heldigvis møte meg da, så da gikk det bra denne gangen også. Håper bare ikke han leser blogg ……….. Lol

Men det er ikke første gang dette skjer! For en stund tilbake skulle jeg ivrig fortelle Henriette og Malene om en kjekkas jeg møtte. Gjenfortelle hva som skjedde, hva han sa osv – dere vet. Vi jenter må jo fortelle- å få med oss alle detaljer! Jeg var godt inn i historien (hvor jeg også forsåvidt brukte østlandsdialekt når jeg etterlignet hva han sa da, siden han var fra østlandet…) – og til min store forskrekkelse ser jeg at jeg nettopp har sendt avgårde et lydklipp. TIL HAN!

Det ble altså bare helt svart for meg så jeg måtte gi telefonen til jentene så de fikk høre gjennom den. Jada, så neida – there it goes. Meg som forteller om han og vårt møte – I ET LYDKLIPP. Jeg ler når jeg skriver dette. Det er så håpløst at jeg har ikke ord, HVORFOR skulle jeg ha meldingene hans åpne når jeg fortalte om han? Og hvordan i alle dager har jeg klart å trykke inn lydklipp-knappen for så trykke på SEND? Er det mulig. Gikk ikke så bra med han da for å si det sånn, ikke sett han igjen etter det. HE HE HE … (Neida nå overdriver jeg) Han ba meg faktisk på date den kvelden. PJUH. Merkelig nok. Men jeg sa jo ikke noe ille da, jeg var jo bare over-entusiastisk – men han kunne jo lett trodd jeg var en psyko stalker skrulle! Lydklippet har aldri vært snakket om i ettertid.

Hehe, nei så essensen i innlegget er vel at det gjelder og ikke ta seg selv høytidelig i det hele tatt. Vi har vel alle vært der, har vi ikke?!

37 Comments

  1. Alle disse øyeblikkene. Livet.❤️ Fortsett å sette et smil på det. Klem m/smilehull, h

    1. leneorvik

      Ikke visste jeg at det var livet :D Hehe er det ikke det de sier ? <3 Håper alt er fint Hegemor, stor kleeeem tilbake :-*

  2. Ååååh elsker slike innlegg, så morsomt å se en personlig og uhøytidlig side av deg! <3

    1. leneorvik

      Haha ja det var kanskje på tide med ett sånt! :D

  3. HAHAH!! Tuuusen takk for at du fikk meg til å le i en ellers tung eksamensperiode… Dette er jo ingenting annet enn ekstremt vittig, uansett hvor kleint det er når man er oppi det. Glad det ikke baare er meg som gjør slike ting;))
    Ha en fantastisk dag, nydeligee du!
    STOR klem

    1. leneorvik

      Hihi så bra! <3 Lykke til med eksamen! Klem

  4. Altså dette var artig og lese, ekte og “sårbart?” ( i mangel på bedre ord, men du skjønner hva jeg mener). <3

    1. leneorvik

      Hehe ja jeg skjønner hva du mener :D <3

  5. Hahahahaha jeg må lee.DU er bare så utrolig herlig!!:))Slike øyeblikk er bare såå flaue,men alikevel så spennende og morsomme!!:))Heldigen den mannen som får deg til Kjærest,du er bare Fantastisk!!:)

    1. leneorvik

      Heehehehe :D Uffa meg altså. Haha livet :D <3 ÅÅ så søt du er :-) Tusen takk :-*

  6. Det finnes en «klaske seg selv i trynet» emoji sån til neste gang ‍♀️‍♀️

    1. leneorvik

      Hehe yes I know. Men skulle hatt den inne her på bloggen, hehe :D

  7. Haha! Men ja, det kunne vært så mye verre! Jeg var kjempeirritert på en kompis for noen år siden og måtte tømme litt frustrasjon på en melding til ei veninne, litt sånn «her er greia, jeg er da vel for faen ikke urimelig nå, liksom..?». Og oppi all frustrasjonen så endte jeg opp med å sende den til kompisen.. Det var noe jeg kunne stå for å ha sagt, men jeg hadde ingen planer om å si det til han, og han ble naturligvis mest sint fordi jeg tok det med venninna og ikke han. Så det var bare å legge seg paddeflat, for i akkurat det var det faktisk han som hadde rett (selv om det såklart var jeg som hadde rett i den opprinnelige krangelen). Det tok litt tid før vi var venner igjen, og jeg har i ettertid vært nøye med å sjekke hvor jeg sender meldinger

    1. … og se nå da, når du nå antyder i dette innlegget at du har snakka med mannfolk så er det kanskje noen inne på KG som får ro i sjela si mtp at du kanskje får gjort noe med den forferdelige barnløsheten i din ekstremt høye alder ;-)

      1. leneorvik

        :D Haha! Ja da blir de happy! :P

    2. leneorvik

      Åh uff :-/ Den er kjip!! Og lei. Aii! Men da fikk dere til slutt ordnet opp i det da, er jo viktig å si hva man tenker og irriterer seg over (kanskje ikke på den måten, hehe) :D :D :D

  8. HAHA, dør! Been there, done that.. Mer av slike innlegg! :D

    1. leneorvik

      Hehehe… :D Ja jeg får fortsette å dumme meg ut og dele det med dere <3 Hihi

      1. Renate

        Kan jeg spør hvor håndtakene til kjøkkenskuffene dine er fra? :-)

      2. leneorvik

        Hei! Åh, deet husker jeg ikke! Beklager, men de er bestilt gjennom Drømmekjøkkenet :-)

  9. Ha ha. Ikke lett med høyt tempo og alle it-verktøyene. Men tipper det gikk bra. Du er jo så positiv. :)

    1. leneorvik

      :D Hehe.. Var det han skrev også, ikke lett å holde styr på alt :D Det gikk så bra så :-)

  10. Ragnhild

    Haha! Dette er jo hysterisk<3 Elsker at du deler dette.
    Ja omg vi har alle vært der!!

  11. Emojien finnes! Blir ofte brukt, for å si det sånn…

  12. Hahaha, elsker at du deler dette med oss! AKKURAT noe sånt kunne jeg gjort selv også… I tillegg er jeg dessverre veldig flink til å sende såkalte fyllameldinger og ringe etter noen glass for mye, noe som kan virke en smule desperat. Jeg døøøør når jeg sjekker anropsloggen og meldinger søndagmorgen!

    1. leneorvik

      UFF nei må ikke snakke. HAHAHAHA. Jeg dør!! Håpløst :D :D

  13. En väninna till mig som var så kär i en fyr när vi var runt 25år, hon hade just ringt upp honom när vi satt i bilen men han svarade inte.
    Och eftersom han inte svarade i telefonen så började hon och jag prata om honom, och hon sa allt om sina känslor, vad som hänt under kvällen innan på byn och ja sånt som vi tjejer säger till varandra under en latterlig tur i en bil.
    Vi hann prata i många minuter när hon helt plötsligt upptäcker att hon har inte tryckt bort honom på mobilen när han inte svarade så allt vi pratat om har alltså spelats in på hans mobilsvar. HAHAHAHA! Detta skrattar vi om fortfarande om sån 12år senare.
    Han hörde heller aldrig av sig efter detta…han blev nog rädd. Hahaha! Men det var extremt kul efter att pulsen lagt sig till normal nivå och paniken försvunnit. :)

    1. leneorvik

      Heheehehe jeg leeeer. Nei og neiii. At det ikke går ann å ANGRE sånne ting! Fader altså! Haha. Men godt å ha noe å se tilbake på og le av! Hjelpe meg. og godt dere var to om det haha :D <3

  14. Haha ler meg i hjel, er så flaut og hysterisk morsomt på en gang! Minner meg om da mamma var litt bekymret over en jeg datet og sendte meg en melding da jeg var på vei til han. Jeg svarte at hun skulle ta det med ro, han bodde i et flott funkishus, faren var advokat og moren lege så han kom fra en velloppdratt familie. Dette hadde han selvfølgelig ikke fortalt meg, jeg hadde jo stalket han slik vi jenter gjør! Fikk svar av han «hehe, den skulle nok ikke til meg? ses om noen minutter da». Jeg ville bare snu og aldri møte han igjen kan man si!

    1. leneorvik

      Å GUD NEIIII- hvor er solbrillene mine (som en venninne av meg sier) :D Hahahaha jeg dævver! Ja vi er ganske gode på stalking, det skal være sikkert og visst!:D Men aiiii- hvordan tok han det i ettertid a?? :D Hehe

  15. Snapchatdronning

    Haha morsomt! Men har likevel et gull tips til deg angående feilsending på snap.
    I sommerferien var jeg veldig provosert over en kollega ettersom vedkommende ikke møtte opp på jobb (ikke gyldig fravær) og jeg måtte jobbe dobbelt for vedkommende.
    Jeg ble veldig irritert og sendte en snap med ganske lite hyggelig adjektiver om vedkommende. Dette skulle til en kollega på samme arbeidsplass, men klarte selvfølgelig å sende til vedkommende selv.
    Fikk panikk og i panikkens stund fant jeg det best å ”blokkere” personen fra snapchat. Jeg leste masse på nettet om at snappen kom til å komme frem uansett. At det ikke var noen utveier utenom å slette hele snapchatbrukeren min. Fant derfor ut at jeg skulle teste dette med en venninne. Altså sende snap og deretter blokkere vedkommende. Dette viste seg å fungere!!! I tillegg kom ikke snappen frem når jeg la til venninnen min igjen. Snappen ble faktisk slettet selv om jeg la henne til igjen! Men dette forutsetter at du får blokkert vedkommende FØR personen ser snappen.

    1. leneorvik

      ÅH HJELPE MEG neeiiii :-( Den er leiii! Men wow at det fungerte er jo helt rått! Lurer på om det fungerer i andre sosiale medier og!! Haha .. :D Da har vi lært noe nytt idag og!

  16. Hahah kjenner meg dessverre ALT for godt igjen Er jo litt sjarmis å være distré også, er det ikke?

    1. leneorvik

      Hehehe jo jeg håper det :D :D :D

  17. Dette innlegget ELSKET jeg!!!! så morsomt at du byr på deg selv ❤️ ha en fin dag!!

    1. leneorvik

      <3 Så herlig Catrine, takk :-) Fin kveld til deg <3

  18. Hahah Lene dette var helt nydelig! Elsker når vi får et lite innblikk i verden din utenfor bloggverden, som jentesnakk og guttetrøbbel (eller ikke trøbbel her da, du reddet deg fint inn igjen!) Måtte berre legge igjen ein kommentar i dag for det gjere eg så alt for sjeldent! Og du fortjener hyll everyday girl..!

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *