Den berømte “check-listen” – er den realistisk?

Jeg vet ikke med dere, men jeg har et behov for å dele mine tanker rundt det hele. Vi går gjennom utrolig mange ulike faser i livet, og hver nye fase, er en ny læring.

Et typisk scenario som jeg tror de fleste (?) kan kjenne seg igjen i, er det å finne den perfekte mannen. Am I right? Mange av dere har han sikkert allerede, mange har trodd de har hatt han – men etterhvert funnet ut at her mangler det ett eller annet for at det skal føles helt rett. Kjærlighet er en nydelig ting, og vi er så heldig som får oppleve det. Flere av dere har sikkert vært forelsket opp til flere ganger, hodestups! Noen kanskje bare én gang, noen kanskje ingen ganger. I kjærlighetslivet ligger det mange forventninger, vi skaper selv forventninger til hvordan et forhold skal være, hvordan HAN skal være, men samfunnet har også forventninger til oss som enkeltpersoner. Og det er av og til litt skremmende.

Man skal liksom alle finne “den rette,” bli kjærester, bli samboere, bli forlovet, gifte seg, få barn. Dere vet- det normale. Finnes det bare “én rett person” eller finnes det flere som er rett for en? Jeg bare spør.

Over til overskriften. Vi har alle en check-list. Bare innrøm det. Og den, ja den skal inneholde en god del ting. Har gutter check-lister på samme måte som oss, eller hvordan fungerer det egentlig hos de? Vi jenter er jo litt rare sånn. Jeg hører ofte ; “Joda, han er helt fantastisk, MEN” Ja, der er alltid et “men,” eller flere “men” – det skal ganske mye til for å finne en person som har ALT du ønsker deg. Eller alt du TROR du ønsker deg.

Nå skal jeg komme til poenget med dette innlegget. Jeg legger ikke skjul på at jeg er sånn selv. Når det kommer til kjærlighet så vil jeg jo gjerne ha en som har de samme interessene som meg. Som liker å lage mat, slik vi kan gjøre det sammen. Som liker å stå på ski, slik vi kan gjøre det sammen. Som er sånn, eller sånn. ALLE tenker sånn! Det er en del av å være et menneske. Jeg tror de fleste av oss leter etter den “perfekte” som har ALT du selv liker og vil ha. Eller?

Men tenker du samme om dine bestevenninner / bestevenner når du finner de? Svaret er NEI.

Ta alle dine nærmeste venner og se de for deg på en linje foran deg. Er det NOEN i den vennegjengen som har ALT det du forventer i den “rette?” Nei. Mest sannsynlig ikke. Hadde vi skulle hatt samme check-list på venninner og venner som vi har på menn, så tror jeg ikke vi hadde hatt mange venner..

Essensen er ; Alle mine venninner og venner har forskjellige sider ved seg, som jeg elsker! Jeg elsker hver og én for den de er. Ikke fordi de er som jeg vil at de skal være.

Jeg elsker feks ; å lage god mat, drikke god vin, stå på ski, reise til fine steder, gå i fjellet, trene etc ..

Med én venninne kan jeg gjøre noe som vi begge er like på, og hun har kanskje ikke det samme interessefeltet som meg når det kommer til mat, vin og bra restauranter. Så kan jeg være med en annen som overhodet ikke bryr seg om vinteraktiviteter men som elsker å reise til varme strøk. Så kan jeg være med en som elsker å lage mat, og er opptatt av vin men som hater å gå i fjellet.

Jeg har trodd at jeg har forventet alle disse tingene i en mann. Han må kunne lage mat, stå på ski, elske å reise, gå i fjellet, bla bla bla. Men ofte så glemmer man det viktigste av alt.

Hvorfor har du de vennene som du har, selv om den ene hater ski som du elsker, eller ikke interesserer seg for mat som du elsker, osv. Jo, fordi : Dere har SAMME VERDIER. Det er essensen! Og det er det viktigste av alt for å bli lykkelig!

Nei vel, så fant du en som ikke kan å lage mat, som er en viktig ting for deg. OK, men da lager du heller mat med de venninnene som elsker det. OK, så fant du ikke en som liker å gå i fjellet, nei vel, men da går du i fjellet med den vennen eller venninnen som elsker det! Det viktigste til syvende og sist er EN med samme gode, grunnverdier som deg selv. Og AMEN to that. Drit i alt det andre, det er en bonus om man er “like” – men det er ikke alltid det er oppkriften til et happy relationship heller. Verdier, respekt,  kommunikasjon og være snille og gode med hverandre. Da kommer man ganske langt, så kan man SAMMEN designe hvordan man vil at samlivet skal være.

Det er som heg har skrevet før ; mange jenter finner seg i og bli dårlig behandlet av en kjæreste. Gang, på gang på gang på gang. Noen finner seg i det, noen får nok. Men ; om en bestevenninne hadde behandlet deg på samme måte, hadde dere da vært bestevenner?

Dagens fredags-tanker ♥ Og hva tenker du rundt dette? Vi er jo alle forskjellige, men kan alltid lære av hverandre.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

    • Så bra Ragnhild, det var meningen <3 Mye i livet er så "given" – men når man tenker over det, så.. Er det kanskje ikke det likevel?! 🙂

  • Tenker at den perfekte mannen ikke finnes 😉
    Ingen har alt, men noen har mange av de kvalitetene man ønsker i en partner. I begynnelsen av et forhold er alt ofte perfekt, men etterhvert vil det uansett dukke opp ting man misliker, blir irritert eller ting man aldri kunne tenkt seg på forhånd.

    Alle passer heller ikke i “standardformen” med ekteskap, barn, hund og hus med hage.
    Jeg tror det er viktig å være ærlig mot seg selv og realistisk når man tenker fremover. Være seg om det handler om ekteskap, jobb og karriere og ikke minst om man skal ha barn.

    Slik samfunnet er nå så virket det som om man helst skal mestre egen jobbkarriere, hus og barn, trening, selvrealisering, reiser og venner omtrent samtidig. Og det uten å bli utbrent eller å møte veggen.
    Det er mye mediefokus på tøffe krav til ungdom- men disse kravene lever også i beste velgående blant voksne fra 30 års alderen og oppover.
    Dette er en trist utvikling som det er viktig å være oppmerksom på. Det å ta gode valg for fremtiden er aldri lett, men det er viktig å kjenne etter hva en selv ønsker istedetfor å gjøre det som man tror er forventet 😉

    • Helt sant. Man må bestemme selv og ikke bry seg om hva andre mener eller forventer. Da blir man jo UTSLITT som du sier. Ta valg for seg selv som man selv føler for og ikke hva andre mener en skal. Helt sant <3 Stor klem

  • Det er så riktig det du skriver! Alle kan ikke ha de samme interessene og egenskapene. For alle er forskjellige. Men “grunnmuren” og verdiene er det viktigste hos hver enkelt person. Jeg også har det slik, noen trener du sammen med fordi begge elsker det, andre drikker du vin med og noen drar du til fjells med. Sånn er det bare, og det er jeg glad for. Tenk om alle hadde vært lik. Derfor er jeg så himla glad i hver enkelt for alle er forskjellige med helt nydelige personligheter og egenskaper. Men i grunnmuren så viser vi respekt, vi kommunisere, samarbeider og er snille og gode mot hverandre. Vi vil bare hverandre godt, og da kommer en langt. Meg og min samboer har mange av de samme interessene og har designet (likte godt ordet du brukte her) vårt liv og en hverdag vi trives og har det veldig bra med. Vi har også ulike ting som vi gjør uten hverandre. Vi setter forventninger og krav til hverandre, som fungerer. Funne en balanse i live som vi elsker og som fungerer. Det kan noen ganger være et MEN også, for det er ikke alltid man er enig, men da må en bare møtes på midt-veien og finne løsninger som fungerer for begge parter, kommunisere og samarbeide. Da ordner det seg alltid. Om ikke så må en bare respektere det, for på noen områder så er man bare ikke helt enig, og sånn er det bare. Men finn balansen og se det positive i den store helheten.

    • OH YES LISA. AMEN!!! Helt sant det du skriver, du skriver GODT <3 Høres ut som du og samboeren har et sunt og godt forhold <3 Og jeg er enig i alt du skriver 🙂 <3 Stor stor kleeem til deg!

  • Wooorddd Lene. Lenge siden jeg har lest noe Såå bra! Jeg er gift med en mann som liker å sove sent, jeg våkner opp kl 0600 Når jeg har fri. Han har flyskrekk, jeg elsker å reise. Men men meeennn er en flott far til våre barn, flott kjæreste og vi har samme verdier i livet. Viktig å tenke på hva som er viktig for DEG i et forhold. Jeg reiser mye med min svigerinne på ferie. Ellers, når mannen er med passer vi på å ikke ha noen mellomlandinger fordi det gjør flyskrekken værre. Det har sine fordeler å våkne tidlig når man har små barn. Som du sier, er vennene dine perfekte? Nei men du elsker dem likevel. Du fikk meg til å tenke Lene. Ha en fin dag videre.

    • AH så herlig Issii!! <3 YEY. Tusen takk for kommentar- og er det ikke fint at man er litt forskjellige også?? JOOOO <3 Stor klem!

  • Amen! Enkelte av mine venninner er verdensmester i å finne feil hos folk de dater til min store frustrasjon. Selv er jeg sammen med en gutt som har helt andre interesser enn meg. Allikevel har vi vært sammen i over 4 år, og grunnen tror jeg at vi har de samme verdiene i livet. Jeg kan finne mange «feil» hos han siden vi er forskjellige, men hvor mange fine øyeblikk jeg hadde gått glipp av om jeg hadde avvist han for det… ❤️ I tillegg har jeg lært så mye av han, og shopping osv kan jeg fint gjøre med venninner!

    • HELT sant!! Er så sant! 🙂 Man kan ikke være for kresen, og ALLE har feil! Man kan ikke perfekt fordi en annen person forventer det. Nei, man skal være seg selv og bli elsket for det. AMEN <3

  • Jeg og kjæresten har vært sammen i fem og et halvt år snart, og jeg må ærlig innrømme vi deler svært få interesser og verdier. Dette er noe som kan skape en del krangler noen ganger men som vi klarer å løse greit. Selvom jeg har andre ønsker enn han så er det ingen andre jeg kan se meg selv med. Jeg kunne ønske han kanskje kunne strekke seg litt mer etter mine ønsker, men alikevel de fine stundene (som det er mest av) betyr så mye og jeg vet at han er et ekstremt godt menneske men han trenger kanskje enda mer til til å komme litt ut av guttebobla. Uansett så tenker jeg at alle ønske det perfekte, men ingenting er perfekt og jeg tror det er viktig å ikke håpe for mye for da blir man skuffet og det skaper gjerne en rekke krangler (værtfall i vårt forhold da jeg alltid fokuserer for mye på alt annet enn det som faktisk er viktig).

    God helg<3

    • Ja, vi har jo ofte veldig høye forventninger -men disse skaper vi selv og det er vi som gjør oss selv skuffet! For gutta vet jo ikke at vi har forventet det? 😀 Dette snakket vi om her om dagen jeg og jentene, vi måtte le litt av oss selv. Jenter er litt rare <3 Men så fint og høre at dere finner ut av deres forhold på deres måte, han kommer nok ut av guttebobla si snart skal du se <3

  • Så sant det du skriver. Jeg var sammen med en i mange år som hadde mange like interesser som meg, men helt andre verdier. Å gjøre det slutt var et av de viktigste valgene jeg har gjort i mitt liv. Nå er jeg sammen med verdens beste mann, som har veldig forskjellige interesser en meg – men veldig like verdier <3 veldig bra skrevet Lene!

  • Dette var utrolig morsomt å lese, skal prøve å forklare hvorfor. Her om dagen hadde jeg og samboeren noen venner over, og vi begynte å snakke om dette her med “check-list”. Det viser seg nemlig at min kjære samboer tydeligvis hadde en check-list før han møtte meg, så ja, gutter snakker også om dette. Vi hadde delte meninger rundt dette, men vi kom vel alle frem til at vi har preferanser når det kommer til hva vi ønsker i en kjæreste, selvom det ikke er like lett å innrømme for alle. Dette ble jeg liggende lenge å tenke på da jeg la meg, og jeg formulerte et noenlunde likt innlegg i hodet mitt som du har skrevet over her. Så lenge man har god kjemi, god kommunikasjon, er ærlige, gode og åpne med hverandre, samt er villig til å prioritere tid til hverandre så kommer man veldig langt. Såklart er det en bonus med felles interesser og et flott utseende, men det er ikke det som får forholdet til å vare livet ut 🙂

    • Åh Guro! JAAA <3 Helt enig med deg. Det er det aller viktigste på bunnlinja <3 Og ikke minst er det viktig å stoppe opp og faktisk reflektere over dette i ny og ne 🙂 At gutta har check-list er litt morro!! Hihi <3 Stor klem

  • Veldig fint skrevet og gode tanker. Jeg og gubben har vært sammen i 19. År i år. Vi ble foreldre unge og har nå barn som blir 18 og 14. Vi har det mye bedre nå enn for mange år siden. Man vokser seg sammen og finner ut at man trenger ikke gjøre alt sammen. Men se hverandre i de små tingene i hverdagen. I Februar skal vi på tur alene til Amerika og ungene skal være alene hjemme. Har familie i nærheten om de trenger det. Kjenner jeg gruer meg litt, men gleder meg til å bare være oss. Nå kan vi begynne ” å leve “. Fordelen med å få unger tidlig

    • Hehe – så spennende med tur uten kids’a!! Det blir nok utrolig fint 🙂 <3 19 år, wow – grattis !!! <3 Og god tur når den tid kommer! Som er snart! <3

  • Mannen min liker ikke vin og hater å lage mat, men jeg tar meg gjerne et glass vin mens jeg koser meg med å lage mat til oss. Han setter utrolig stor pris på det, og tar alltid helgevasken av leiligheten mens han venter på middag. Passer bra da jeg syns det er kjedelig å vaske. Ulikhetene i hverdagen kommer oss begge til gode. Man må finne det positive i ulikhetene 😉 Verdiene og de overordnede mål og ønsker vi har i livet er de samme.

    • ÅÅ så søtt <3 Koselig og høre. Ja, akkurat – det positive i ulikhetene. Det er sånn man må tenke! Ikke andre veien <3 Klem

  • Enig! Min samboer og soon to be baby daddy er perf på alle måter – bortsett fra at han er komplett uinteressert i å reise og oppdage verden. I starten var dette nesten nok til at jeg trakk meg, men så tenkte jeg herregud han er alt jeg vil ha! Så da har jeg de siste 7 årene tatt de store eventyrene i utlandet med gode venner og/eller familie, så drar jeg og han på en utenlandstur sammen i året – da det er mer enn nok for ham. Tenk hvis jeg hadde ikke hadde fått oppleve de siste 7 årene sammen med ham på grunn av den ene tingen? Det ville vært krise!

    • Åh der kan du se! Det perfekte eksempel på poenget mitt i innlegget! YAY <3 Herlighet man kan umulig finne en som er helt lik seg selv, så hvorfor ikke nyte det man elsker å gjøre sammen og så nyte andre ting med andre man er glad i! <3

  • Så utrolig bra skrevet Lene, og riktig! Har tenkt mye på dette i det siste da jeg holdt på med en fyr i litt over 3mnd, og vi avsluttet før jul. Snakket mye med venninnene mine om at vi hadde få felles interesser. Venninnene mine var veldig tydelig på at det var bare å gå videre, og finne seg en med samme interesser. Men nå som det har gått noen uker, har jeg kommet frem til at interessene ikke hadde noe å si, for vi hadde en helt utrolig kjemi og kommunikasjon, og jeg følte en veldig nærhet til han. Jeg følte at jeg kom veldig fort over han i jula, men sitter nå med en liten kjærlighetssorg siden jeg ble så glad i han, grunnet disse verdiene og kjemien som var der.
    Jeg har (denne uka faktisk) tenkt det samme som deg, at jeg kan gå på ski med venninnene mine som elsker det, dra på fest med de som liker det, dra på fjellet med de som liker å være ute.. Veldig glad for at du setter så fine ord på det, og at jeg ikke er alene om å føle det slik! Jeg er bare 22 år, men så glad jeg har funnet ut av dette! Ønsker deg en fin helg, stå på, du er rå! Klem <3

    • Hei Signe! <3 Åh så fint innlegg fra deg, så ærlig <3 Jeg har også hengt meg opp i dette med interesser tidligere, men – skjønner jo nå at det er verdier, kjemi og livssyn som virkelig teller! Alt det andre har man jo andre man kan gjøre det med 🙂 Skal du ta kontakt med han igjen og gi det en ny sjangse da??? <3 Jeg sier JA!!!! Stor klem

  • AMEN to that! Du skriver så reflektert, og jeg vil også benytte “anledningen” til å takke deg. Jeg vil takke deg for alt jeg har lært av deg. Du er en fantastisk forbilde, som videreformidler sunne og gode verdier til folkene rundt deg, og til dine lesere. Og det fortjener du all heder, ære og et klapp på skuldra for <3
    Det siste par årene har vært tøffe for meg. Ekstremt tøffe. Jeg har gått igjennom ting jeg ikke unner mine verste fiende (ikke at jeg har noen, men you got the point). Jeg var sammen med en fyr i nesten fem år. En periode av livet mitt som jeg ser i ettertid, var preget av enormt mye usikkerhet fra min side. Før denne personen kom inn i livet mitt, gjorde jeg store endringer. Jeg endret livsstilen min og gikk ned masse i vekt. Bevare meg vel, så stolt jeg var! Jeg svevde i skyene, og følte meg fantastisk. Men årene før dette faktisk skjedde, var fulle av svarte minner. Minner om hvor sint jeg var på meg selv for at jeg hadde latt det gå så langt, sint på meg selv for at "alle andre levde livet, mens jeg orker ikke gå ut av soverommet en gang". Jeg var så langt nede at man kan bli skremt av mindre.. MEN så besemte jeg meg, og av ren og skjær vilje klarte jeg og bli en bedre utgave av meg selv. Jeg tok vare på kroppen min og det ble gode resultater.
    Etter en stund ble jeg så sammen med en, la oss kalle han Anders. Jeg var så forelsket at jeg har ikke ord, og i ettertid har jeg iallefall fått bevist en gang for alle at det ordtaket om at kjærlighet gjør blind, stemte på en prikk for meg. For selvom han var aldri så sjarmerende, for selvom han behandlet meg som en prinsesse, for selvom han fikk meg til å le så krampen tok meg og alltid løftet meg opp.. Så hadde han en annen side og. En side jeg ikke var klar over i begynnelsen, men som etterhvert som årene gikk skulle vise seg å være en veldig mørk side også. Han har hatt en tøff oppvekst, og har hatt sine perioder med hasj. Jeg trodde dette var et tilbakelagt kapittel for lengst, men etterhvert som tiden gikk fikk jeg bekreftet mer og mer at dette ikke stemte. Jeg blir fysisk dårlig av å tenke tilbake. Alle disse kampene og tomme løftene jeg ble servert gang på gang om at nå skal han slutte, endte i tårer, slag, spytt i ansiketet og slengig i veggen. Gang på gang. Og gang på gang valgte jeg og snu det blinde øye til, og tenkte at dette skal jeg redde han ut fra. Dette skal vi klare. Men -det kommer til et punkt hvor man må se realiteten i øynene, og forstå at man kan ikke redde noen som ikke vil redde seg selv. Jeg merker bare nå når jeg skriver det, at jeg får dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg svartmaler han, men det er et faktum at denne siden var det som fulgte med "pakken" vi hadde. Etter 1 år, hvor han faktisk gikk i terapi og sluttet med alt mulig, og aldri la en hånd på meg, så fikk jeg bare nok. Det kom som lyn fra klar himmel, og jeg bare dro. Jeg dro og så meg aldri tilbake. Det var så vondt. Så umenneskelig vondt. Det var som om hele sjelen forlot kroppen, og jeg var fullstendig tom. I flere uker, måneder.

    Jeg vet at dette ble langt, men hele poenget er.. Det som var mitt "lyn" fra klar himmel, det var dine innlegg Lene. Det var dine innlegg som omhandlet det å være sterk, ha troen på seg selv, det å gå ut av et forhold, uansett hvor vondt det er. Våge å kreve god kjærlighet, og la vond kjærlighet forsvinne.
    Så om du noen gang skulle tvile på at du utgjør en forskjell for noen, så vit at for meg, har du gjort en livsviktig forskjell. Uten å vite det, ga du meg det pushet jeg trengte og den styrken jeg trengte. For selvom jeg har en fantastisk familie og gode venninner, visste de ingenting. Det var jeg for stolt til å fortelle, og jeg skulle klare alt selv. Man kan ikke klare alt selv, og det har jeg lært av deg. Så takk, kjære du. Takk <3

    • Å hjelpe meg!!! Her sitter jeg, med grøssninger over hele kroppen og tårer i øynene! Fine,fine deg! For det første.. Jeg er så glad på DINE vegne og de valgene DU har tatt for deg! Bare for deg, og tatt grep om ting som du har lengtet etter. HIPP HURRA!!! Og grusomt og høre at du måtte oppleve den siden av eksen din som du måtte. Ingen skal måtte oppleve sånt. Det er derfor jeg skriver at det kommer god kjærlighet for alle! <3 Ingen skal finne seg i å bli dårlig behandlet /løyet til, fysiske eller psykisk mishandling og denslags. Jeg er så GLAD for at du tok det valget, for etter hvert får man faktisk bare nok, og da ser man seg aldri tilbake. Ja. Det er vondt, men GOSJ så fint man får det i årene fremover etter det vonde er over! Herlighet du har et liiiiv og leve som skal være godt for deg <3 <3

      Og for det andre. Tusen takk for dine fantastiske ord til meg- jeg blir helt rørt. Dette trengte jeg og høre <3 Jeg er så glad jeg kan hjelpe andre <3 Dette gjorde dagen min. Nei vent! UKEN MIN <3 Takk fine deg. Og verdens største klem <3

  • Jeg fant min mann som 15-åring. Hodestups forelsket uten å ha hatt noen check list (tror denne kommer med årene ) jeg er fortsatt like forelsket 8år etter. Vi er dønn forkjellige, men man jobber seg gjennom det. Man gir ikke opp fordi han ikke liker det ene eller det andre. Vi ser eldre mennesker holde hånda på gaten, de har mange år bak seg. Prøv å ta en prat med dem da, spør om deres yngre dager k kjærlighets livet. De har hatt drama i bøtter og spann de også! Men de holder sammen, og de blir sterkere sammen og når man er sterk sammen er det lite som kan bryte dere. Jeg har egentlig fått veldig nok av dagens samfunn som syns det er helt greit å bare slå opp fordi man ikke føler det lenger, uten å jobbe og streve seg gjennom det(peker spesielt på dem som var BRA sammen, og har barn sammen)

    • HELT enig med deg <3 <3 Alle har ups and downs, men det gjør en sterkere SAMMEN <3 Og ingen forhold er perfekte, herregud vi er mennesker <3 Så glad på dine vegne! 8 år and counting!! HOHO 🙂 <3

  • Enig med ei nedenfor her at grunnmuren er viktig. Om ike det viktigste.
    Jeg var sammen med en i over fire år, og vi hadde helt forskjellige grunnmurer. I ettertid ser jeg at vi kanskje aldri burde vært sammen, men hadde det ikke vært for alt som er i fortiden hadde jeg ikke vært her jeg er nå.
    Jeg er knyttet til min familie og vi har et godt forhold. Han er ikke det, hans foreldre ble unge foreldre og hadde vært skilt/fraflyttet i mange år. Han bodde mest hos mor og hun snakket stygt om faren. Dette gjorde at han og søsknene var negative til far. Han overflyttet sitt dårlige familieforhold over til mitt. Kunne snakket negativt om min familie osv. Jeg kunne også sagt negative ting om min familie, men siden jeg er glad i de er dette ting jeg velger å ikke se. Vi godtar hverandre slik vi er og støtter hverandre <3 Jeg var mye lei meg og trivdes ikke i dette forholdet. Det tok meg litt for lang tid å se.
    Uansett jeg flyttet dagen etter det ble slutt. Bor nå på samme sted som familien og fant en fantastisk mann med samme grunnmur som meg. Selv om alle hobbyene ikke våre er like, gjør ikke dette noe. Dette gjør at vi får hver våre frikvelder både borte og hjemme. Det er faktisk godt å være alene på kveld i en travel hverdag med barn 🙂

    Spent på om du har funnet den rette jeg 😉

    • Man møter alle i livet for en grunn, og man lærer mye av alle. Som du sier, du hadde ikke vært hvor du er idag om du ikke hadde vært sammen med han. Glad på dine vegne for at du nå har funnet en som har samme verdier og livssyn som deg selv <3 <3 <3 Man skal prøve, og man skal feile 🙂 <3 Og man skal lære av det! Stor klem!

  • Jeg kommenterer nesten aldri på blogger, men nå må jeg bare! Utrolig bra innlegg! Det fikk meg virkelig til å reflektere. For ja, jeg fant han jeg mente var rett, men han valgte en annen. Føler meg evig singel og er nok litt for kresen noen ganger, så da er det nok lurt å tenke mer på hva som faktisk er viktigst <3

    • Takk Johanne <3 Da var det ikke riktig, om han fant en annnen. Da venter det en BEDRE mann for deg- du må bare være åpen for det <3

  • Dette innlegget traff så spikeren på hodet at jeg måtte sende det til noen av mine single venninner <3 Tusen takk 🙂

  • Jeg har sett deg en gang med eksen din, vi satt på flytoget tror jeg, rett ved dere. Og da reagerte jeg på at du virket så sur mot han. Senere så jeg på bloggen din at du kalte det «jentesur» eller noe i den duren. Hadde det vært greit å behandle ei venninne på den måten? Med silent treatment og «jentesur»? Det er også verdt å tenke på. Hvorfor tror man det er greit å behandle kjæresten dårligere enn venninner og unnskylder det med at det er sånn jenter er. For det er det absolutt ikke.

    • Hei Ellen! Nå vet ikke jeg helt hvilken situasjon du refererer til – men om jeg har virket “sur” mot min eks så er det nok en god grunn til det! Er vel ingen i forhold som IKKE har en krangel, eller er sure på hverandre. Man vet aldri hva som ligger bak. Kan godt mulig du refererer til en togtur og en flytur jeg helst vil glemme noensinne har skjedd. Må tenke på at den som er “sur” også kan være den som har blitt såret på et vis også 🙂

      Og om noen av mine venninner hadde såret meg eller behandlet meg dårlig hadde jeg nok vært sur på de også, med god grunn 🙂