Et bristet hjerte

Dette er et utrolig tungt innlegg å skrive. Tårene presser på før jeg i det hele tatt har begynt. For det første har det vært ubeskrivelig hardt å innse for oss som faktisk står i dette. Men det er også veldig sårt å blottlegge seg i offentligheten som jeg gjør på våre vegne nå. Det er jo en privatsak, men for å unngå spørsmål i etterkant når ting er enda sårere, er det bare å få skrevet ordene nå. Dette er ikke noe vi gjør med lett hjerte, og er nok den tyngste avgjørelsen både jeg og Gard har vært borti så langt.

Lille jenta vår med den skjønneste og rareste personligheten. Som vi elsker så inderlig, latterlig høyt! Som familie og venner av oss elsker så høyt! Når jeg får besøk og Levi er hos Gard er noe av det første jeg hører: : Hæ er ikke Levi her? Hehe. Elsket av mange hun lille skatten vår ♥ Lager alltid liv og røre.

Det er ikke noen tvil om at denne avgjørelsen føles som et nederlag for oss begge. Men til syvende og sist er det kun Levi og hennes fremtid som skal ha fokus, og den fremtiden skal være den aller, aller beste.

Levi er en fantastisk hund, herregud så herlig hun er. Klønete, sjarmerende herlig, og forbaska sta. Men faktisk bare sånn at det blir skjønt, og vi må le av det. Her for noen uker tilbake var løpetiden i gang, og det var litt av et syn å se henne i Gard sitt Levis’ undertøy. Ler høyt for meg selv når jeg skriver dette. Tristhet blandet med glede, fordi disse 14 månedene med Levi i livet har vært helt magiske. Gitt så mye glede, så mye lærdom, erfaringer, og ikke minst – KOS! Det aller skjønneste er når hun om morgenen legger snuten på kanten av madrassen og ser på meg med verdens mest uskyldige lysegrønne øyne, og spør om lov for å få komme opp i sengen til meg. Og når jeg sier HOPP, hopper hun gladelig opp. Men hun vil ikke ligge inntil. Nope, det er bare å glemme, frøkna er sta skjønner dere. Hun skal ligge for seg selv. Eller når hun kommer med den “i-hjel-bitte” klønte fugleleken sin og insinuerer at jeg skal gjemme godbit i sånn hun kan bruke et par minutter på å få den ut. Og hvor glad hun ALLTID er når jeg kommer inn døren, enten jeg har vært borte i timer, eller 2 minutter. Alltid like glad,og virkelig en bestevenn som alltid er der.

Huff, den tomhets følelsen jeg har inni meg når jeg skriver dette er vond, så forferdelig vondt.. ♥

Etter mye vurdering frem og tilbake, og mulige løsninger, har jeg og Gard kommet frem til at vi må gi Levi bort til noen andre. Og det trodde vi aldri ville bli et tema, men nå er det en realitet. Fy søren det er vanskelig å innrømme, og innse.. Etter vi gikk fra hverandre har vi jo sett at det har bydd på utfordringer. Det er ikke bra for Levi å dra frem og tilbake mellom meg og Gard, hun må ha stabilitet, og ro. Og sånn som ting er nå, er det for mye ansvar for en av oss alene. Det er tidkrevende å ha hund alene. Kjærligheten og tryggheten hun får av oss er uendelig, og kan ikke beskrives – men når alt kommer til alt så vet vi at hun fremover trenger å ha det mer stabilt. Hun trenger en familie, som ikke bor i byen, hvor hun kan løpe rundt og leke seg i grønt terreng, snuse rundt uten bånd rundt halsen, og gjerne med andre hunder også, for sosialiseringen sin skyld. Lille Levi er en perfekt familiehund, og det er i et sånt hjem hun må være. Og vi skal sørge for at hun får leve livet sitt videre hos noen som kan gi henne det hjemmet og livet hun fortjener. Dette har vært oppe til vurdering lenge, men alt føles så mye mer virkelig når jeg skriver det ned.

Hadde jeg og Gard fortsatt vært et par hadde vi selvsagt ALDRI en gang vurdert å gi henne fra oss, men vi kan ikke sende henne frem og tilbake oss i mellom resten av hennes liv, det går ikke. Så vi må tenke på henne, og ikke oss selv i denne situasjonen vi nå er oppi.

… Om noen av dere har over gjennomsnittet interesse for verdens beste Levi, på riktige grunnlag, og kan gi henne det hun trenger for å få den beste fremtiden, er dere hjertelig velkommen til å sende meg en mail. Eller om dere kjenner noen som så inderlig ønsker seg en Toller, så tips gjerne ♥ orviklene@gmail.com
Vi kommer ikke til å gi henne fra oss med mindre vi vet 100% at hun får det fantastisk!

Dette er nok en av de tristeste ordene jeg har skrevet inne på denne bloggen, og det føles alt for vondt. Livet er ikke alltid en dans på roser, nå er fremtiden til Levi i våre hender, og vi skal gjøre alt i vår makt for at hun skal bli den lykkeligste hunden på fire bein.

Levi, mammaen og pappaen din elsker deg uendelig. Alltid

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

  • Trist å lese, tårene presser på! Så nydelig, skjønner det er vanskelig å gi henne fra seg, det er jo et familiemedlem! Men det er for hennes eget beste, og det er godt å høre at dere ikke er “egoistiske” og beholder henne for deres egen del. Dere har gode hjerter <3

  • Åååh så ufattelig trist å lese! Tårene triller… Kan aldri se for meg hva dere går igjennom, ville vært en helt forfordelig avgjørelse om jeg skulle gitt bort min hund! Man blir så ufattelig glad i dem. Det er nok den beste avgjørelsen for hennes skyld, selv om den føles veldig tung… god klem♥️

  • Åh, så trist dette er. Veldig modent av dere å finne et nytt hjem til Levi som dere tror vil gjøre hun lykkeligere. Våre firebente venner fortjener kun det beste!

  • Så trist å lese 🙁
    Dere er utrolig sterke som tar dette valget, som tenker på Levi! Dere setter henne foran dere noe som er imponerende, er slettes ikke alle som ville gjort det. Håper hun kommer til en fantastisk familie! <3
    Og husk, dere får sikkert komme på besøk når dere måtte ønske <3
    Stor klem til deg 🙂

  • Dette ga meg tårer i øynene! Må være en utrolig vond avgjørelse, men utrolig tøft av dere og gjøre det – til beste for hunden! Det viser bare hvor høyt dere elsker henne. Lykke til med jakten på et nytt, perfekt, hjem <3 Sender over mange varme klemmer!

  • Føler med dere! Har mått gjøre det samme selv tidligere, og det gjør så sabla vondt! Jeg var heldig å fikk inngå et kompromiss med nye eier (å jeg skulle alltid være den første som ble ringt hvis de trengte hundepass eller hundfri) Det er 4 år siden jeg gav fra meg Albert og jeg savner han noe voldsomt ennå! Men jeg kunne ikke være egoistisk i den situasjonen, han fortjente bedre! Han fortjente tid som jeg ikke alltid kunne gi han!:( Det er nok for Levi sitt beste❤️

  • Dette er veldig trist, man blir jo så ufattelig glad i disse dyrene. Men glad dere bare vil hennes beste, for de fortjener jo ingenting mindre enn akkurat det. Håper dere finner en flott familie til Levi, som lar dere besøke henne om dere måtte ønske det 🙂 Går jo alltids an å tilby seg å passe hunden om det skulle være behov for det hos den fremtidige familien, da er hun liksom ikke helt borte fra livene deres likevel 🙂
    Ville kanskje ikke gitt henne bort gratis. Føler at om noen må betale litt for henne så vil de hvertfall veldig gjerne ha henne, og ikke bare sånn “jaja, vi får se hvordan det går”.
    Masse lykke til i letingen etter nye eiere!

  • Ååå♡♡Så trist. Hadde det ikke vært for at jeg fortsatt gikk på skole, hadde fire katter (som har null toleranse for andre dyr og omtrent hverandre) og dårlig råd, så skulle jeg mer enn gjerne ha tatt vare på henne. Jeg har ikke hatt hund selv, men har passa hunden til søskenbarnet mitt maaaange ganger. Jeg har et veldig godt forhold til hu, så jeg bruker å kalle meg sjøl for tanta hennes. Hihi. Så jeg har litt erfaring og i tillegg skal jeg flytte hjem på Harøya når jeg er ferdig på skolen neste mnd. Bare synd jeg ikke har råd til å forsørge en hund. I tillegg skal jeg jo flytte til Ålesund etterhvert, og da er jo bylivet tilbake igjen (med mindre jeg havner på Giskeøyene da)..

    Men jeg skulle virkelig ha tatt hånd om hu, hadde anledningen og lommeboka vært bedre. Hu er jo så skjønn og stahet er jeg jo vant med fra vovven til søskenbarnet mitt. For min del er det jo kjekt å ha selskap hele tiden og ikke minst en fast turvenn også. Mora mi maser meg høl i huet på at jeg må komme meg mer ut, og med en hund så blir ikke det umulig akkurat. Hehe.

    Nei huff..det hadde vært en glede å overta hu, men dessverre så anledningen ikke helt riktig akkurat nå.
    Jeg håper du finner noen andre som har bedre kapasitet enn det jeg har. Masse lykke til begge to. Håper dere har det bra likevel.

    Stor klem♡♡

  • Ååå, så leit å høre, Lene! Dette unner jeg hverken deg, Gard eller Levi. Men samtidig synes jeg det er såå fint å se hvor høyt dere setter Levi’s trivsel, hverdag og lykke!! Dere er fine mennesker altså <3 Sender deg en stooor klem!

  • Så utrolig trist, får vondt i hjertet mitt av å lese dette. Forstår godt at det må gjøre så utrolig vondt å gi bort noe en er blitt så uendelig glad i. Men som dere sier, det er til hennes beste <3 Håper dere finner en perfekt familie til henne, noen som dere kan holde kontakten med i fremtiden og eventuelt besøke Levi.

    Forresten, kjolen du hadde på deg på Gullruten, til å dåne av, sååå nydelig <3 Du kler alt du.
    Ønsker deg en fin helg, kom gjerne med parfyme tips neste gang. Jeg er MAC frelst selv, velvet teddy og honey love er en favoritt her. Nå må jeg prøve ut Yash neste gang, hiih 🙂 🙂

  • Forferdelig trist. Jeg har selv en toller på 3,5 år som bylig fikk diagnosen DE, så det er stor fare for at han ikke blir så gammel dessverre… Han bor 50/50 hos meg og mine foreldre, og det fungerer helt topp! Men jeg hadde aldri under noen omstendigheter klart å gi han fra meg, han er jo babyen min ❤ Jeg så nylig at hunden til moren til Gard (Poco?) døde, kjempetrist, men hun er ikke interessert i å overta Levi hun da? 🙂

  • Det er virkelig ekte omsorg og kjærlighet… det beste for lille Levi.. ❤ selvom det trolig vil sitte dypt lenge hos dere. Dette krever vanvittig mye.. man vil jo så gjerne være der for “lille vennen” hele dens lange liv. Dyr får en spesiell plass i hjertet våres, det skal sies.. Selv vet jeg ikke hvordan jeg hadde taklet å gi fra meg vår lille Shiko. Så jeg føler virkelig med dere…❤

  • Å kjære deg! Dette var trist å lese. Levi kommer alltid til å kjenne dere igjen (big time) og vite at dere er flokken hennes. Hun kommer alltid til å bli over seg av lykke når/om dere kommer på besøk. Og det blir ikke trist for henne bare veldig veldig gøy! Hun kommer til å få det fantastisk i en ny familie også!

  • Så utrolig trist, føler med deg!
    Tårene strømmet på da jeg leste dette
    Men selvfølgelig må dere gjøre det som er best for søte, gode Levi..
    Klem <3

  • Hei Lene.. jeg synes at dette er utrolig sterkt av dere. Stor respekt at du tenker på Levi’s beste. Det forteller mye om deg. Du er et veldig bra menneske.❤️
    Hilsen Charlotte

  • Dette er en god og veloverveid beslutning, selv om den medfører stor sorg. Hunder bør slippe å bo i store byer. Det gjør vondt å se hunder som luftes i Oslogatene. Riktignok kan Oslo by på fine friluftsområder som Ekeberg og langs Akerselva, hvor hundene kan mosjonere med gullkant, men det tar jo tid å komme seg dit og til andre “hundesteder”. I det hele tatt er det svært tidkrevende å ha en hund. Hundeoppdragelsen varer hele hundens liv. Man bør helst ikke ha så veldig mange andre hobbies ved siden av! Levi kommer alltid til å elske dere, Lene, men hun har et stort hjerte med plass til flere gode mennesker! Lykke til, alle tre!

    • Det gjør vondt å se at hunder blir luftet i Oslos gater? Jeg kan forstå at hundehold i storbyer som London, Tokyo, New York osv. er galskap, men Oslo kan ikke regnes som være storby en gang i mine øyne… Det er nok av parker hvor hunder kan løpe fritt og sosialiseres uten noe nevneverdig stresspåvirkning. Jeg bor i Vika med Aker Brygge som nærmeste nabo og har en svært harmonisk og fornøyd hund som er ute i minst 1,5 time hver dag. Marka er forøvrig en buss eller biltur unna for de fleste 😉

  • Så ufattelig trist å lese! 🙁
    Dere er så sterke som har tatt den beslutningen <3
    Har sendt deg en mail.

  • Huff, det kan ikke ha vært en lett avgjørelse. Jeg har opplevd dette selv, men jeg var den som tok over hunden og ikke den som ga den i fra meg. Skulle ønske jeg ikke hadde små barn, for da hadde jeg tryglet deg om få å sjansen, hun er virkelig praktfull! Og jeg elsker rasen. En vakker dag skal jeg ha en toller. Jeg har ikke gitt bort en hund, men jeg har mistet en til sykdom. Og jeg sørger fremdeles, enda det er nesten tre år siden. Jeg føler sånn med dere, og jeg syns det står respekt i avgjørelsen deres. Det beviser faktisk hvor høyt dere elsker Levi <3