Netthaterne vs real life

Dagens lille sårbare innlegg fra meg. Jeg er normaltvis en veldig tøff jente, jeg har en sterk psyke. Tåler en støyt, og to, og tre, lander alltid på beina og retter meg opp i ryggen, og ser fremover. Løsninger foran begrensninger og positivitet foran negativitet. Det er min styrke. Og hele veien har jeg overbevist meg selv om at jeg ikke bryr meg om alt det negative som faktisk kommer med det yrket man har. Likevel så kan enkelte perioder være tyngre enn andre…

Sannheten er vel at jeg har opparbeidet meg en slags mur gjennom livet som jeg setter opp når jeg trenger å beskytte meg selv, og den er til tider ganske vanskelig å komme gjennom, til og med for meg selv. Muren beskytter meg mot det som er vondt, og får meg til å se klart i forhold til hva jeg finner meg i og ikke, hva jeg fortjener og ikke. Den gjør at jeg blir uredd, selv om at jeg innerst inne kan være jenta som bråvåkner av panikk midt på natten fordi hun er redd. Ett skall som sakte men sikkert slår sprekker innimellom. Og da må det ut.

Sårbart er det å innrømme at jeg kanskje ikke er så tøff likevel, når alt kommer til stykket. Det viktig og av og til legge ned guarden, både for meg selv og andre. For innerst inne er jenta bare et menneske, fylt av følelser, på godt og vondt. Og det er ingen skam å innrømme det





Jeg er en veldig sikker person i meg selv, men av og til kan jeg selvsagt føle meg utrolig dårlig av ting jeg hører, ser og leser om meg selv. Muren jeg setter opp gjør meg sterk, men av og til glipper det litt og ting går innpå meg. Selvsagt gjør det det. Og spør meg selv ; Har jeg mistet hodet oppi det hele?

Og i blant kan man være forvirret og ikke helt vite hvor veien i livet skal gå videre. Man blir tvilende. På bunnlinja er jeg ikke i tvil om hvem jeg er og hva jeg står for – men i forhold til alt press, vondt snakk og meninger fra andre kan man likevel av og til begynne å lure på hvorfor man gjør dette.

Man føler man roter seg litt bort i et fyrverkeri av prosjekter og ting som spiser av tiden hvor man egentlig burde stoppe opp og reflektere over det som er det aller viktigste i livet. Skulle ønske jeg kunne se på meg selv ovenfra, få et overblikk over hele situasjonen. Faktisk klare tenke helt klart over hvilke valg og prioriteringer jeg tar. Og vite at de er 100 % riktige for meg og hvor jeg står i dag.

MEN. Det er her det er viktig å finne frem styrken i seg selv. Snu det negative til det positive. Se løsninger. Det som da i sånne perioder gjør meg sterk er alt det som skjer i det virkelige livet. Og alle de fantastiske menneskene som er i det. Det er da jeg ser at jeg faktisk ikke har mistet hodet likevel, at jeg fortsatt lander med beina plantet på jorden. At prioriteringene i det virkelige livet faktisk har vært riktige, og viktige. Selv om jeg vet jeg aldri kan få prioritert de menneskene nok. Men de er der. De er der fortsatt, og det er det som gir meg en bekreftelse på at det er GREIT, at ting ikke har sklidd helt ut. Det betyr mer enn noe at de som er glade i meg, og kjenner til meg støtter meg, heier på meg og er positive og glade på mine vegner. Mine nærmeste står som fastspikrede påler rundt meg. Hadde jeg mistet de, hadde jeg også visst at jeg har mistet meg selv. Og at jeg med disse tankene klarer å reise meg igjen, å la alt det andre prelle av, til en viss grad.

Tilbake til overskriften ; Netthaterne vs real life. De som får deg til å tvile vs de som vet hva du er god for, og hvem du er på bunnlinjen til tross for “fasaden.” Men hvorfor lar man disse menneskene som ikke kjenner deg, vinne? Jeg har vært litt fastkjørt, mistet kreativitet og lyst, flere grunner til det – men i går fikk jeg en påminnelse på at de som heier meg opp og frem er der! En ordentlig boost som viser meg at positivitet seirer over negativitet, og at ma må huske på at det er lov å “gi faen” i de som ikke kjenner deg, og som ikke ønsker deg godt.

Det er jo disse menneskene og tilbakemeldingene man skal holde seg fast i. Det er jo DETTE som betyr noe. Om du føler deg dårlig, misforstått, satt i bås .. Fokusér på menneskene som er glad i deg og elsker deg for den du er, og som kjenner den virkelige deg. For det er de som er viktigst på bunnlinja ♥

Hadde jeg skulle valgt et fokus-område på noe jeg hadde ønsket å gjøre i fremtiden, måtte det vært å sette lys på disse menneskene som skal mene alt om alle, og være verdensmestere i netthat og ellers. De som har gjort det til hobbyen sin, de som tilfredsstilles av å tråkke på andre.

♥  Takk til dere som støtter. Dere som fortsatt får meg til å føle at det er verdt det.

59 Comments

  1. Man får jo jammen meg helt bakoversveis av å lese alt enkelte mennesker kommenterer. Alle skal alltid ha noe å si, enten de kjenner en person eller ei. Velger og tro at følgerne av deg på blogg og instagram (sosiale medier generelt) gjør dette fordi de syns det er ålreit. Ikke fordi de må. De menneskene som kommer med konstruktiv kritikk er en ting, men de som velger å uttale seg negativt utenom å kjenne deg; de kan ta seg en bolle. Har fulgt deg lenge, lenge, og syns du inspirerer, skaper smil og virker å være deg selv. Gleder meg til å følge deg videre, og ønsker deg lykke til med lansering av nye BikBok kollksjonen. Dette blir kanon!

  2. Hadde jeg jobbet så hardt og lenge for det livet du har klart å etablere deg hadde jeg faen unnet mer hver eneste YSL-veske og Dubaitur med verdens BESTE samvittighet! Fyyyy som du fortjener det. Ingenting kommer gratis her i livet, og det er faktisk ikke tilfeldig at du er der du er i dag. Du er rååååå Lene ❤️ Stå på, alltid.

  3. Ikke bry deg om haterne ! De er bare sjalu! Du er en jente som får til så mye som ikke andre klarer!

  4. Hei, jeg foelger ikke rosa-bloggere så mye, men jeg er helt enig med det du sier. Man skal taale mye når man er offentlig blogger, men det er også grenser for hva man kan godta, som menneske.

    Det er ogsaa mange politiske debattanter og samfunns-engasjerte som blir hengt ut og mobbet på sosiale medier. Det er en stygg og ondskapsfull form for mobbing å henge ut mennesker på den måten. Heldigvis er vi mange som setter soekelyset på dette, og proever aa gjoere noe med mobbing.

    Mange trodde nok at mobbing er bare noe som skjer i barne-og ungdomsskolen. Det er det ikke. Det er veldig mye mobbing også i arbeidslivet og i voksen alder. Til og med i familien er det mye problemer med mobbing.

    Du kan f eks kontakte Oss Mot Mobbing via Facebook. Det kan hjelpe på å få stoette fra andre som har vaert igjennom det samme. Man kan også kontakte mentalhelses hjelpetelefon dersom man foeler et behov for å prate.
    Ellers haaper jeg du har venner og familie som gir deg stoette.

    Blir det ille nok, så kan man gå til politiet. Ta vare på alt av beskjeder osv, og levere inn.

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *